AB 2047: Californias 3D-printerlov angår også Norge

California vil regulere 3D-printere – derfor angår det også Norge

Vi produserer filament i Norge, ikke våpen. Likevel mener vi at det som skjer i California angår oss, og kanskje deg også.

Grunnen til dette er egentlig enkel. Formelt handler forslaget om 3D-printede våpen, men løsningen som diskuteres er noe mye større. Det handler om hvor mye kontroll som skal bygges inn i selve 3D-printeren.

Det kan kanskje virke kontroversielt at vi i Fjord3D er imot denne typen regulering. Som om vi skulle være imot våpenkontroll.

Det er ikke poenget.

Ulovlig våpenproduksjon kan og skal reguleres. Men betyr det at løsningen må være at selve verktøyet skal kontrollere hva brukeren får lov til å lage?

Vi synes dette er en viktig forskjell.

Når verktøyet selv blir kontrollør

California behandler nå lovforslaget AB 2047. Det åpner for at 3D-printere i fremtiden kan måtte inneholde teknologi som vurderer en fil før utskrift og blokkerer jobben dersom systemet mener at den vil produsere et skytevåpen eller en del som er laget for å konvertere et halvautomatisk våpen til helautomatisk funksjon.

Forslaget ble riktignok tonet ned i august, og kravene trer ikke i kraft umiddelbart. Fra senest 1. juli 2027 skal Californias justisdepartement kontrollere hvert kvartal om ASTM International har publisert en industristandard for slik blokkeringsteknologi.

Dersom en slik standard blir publisert, og myndighetene vurderer at den viser at teknologien faktisk er gjennomførbar, skal California innen 24 måneder utarbeide konkrete regler og minimumskrav.

Men grunnprinsippet består:

Printeren må da kunne nekte å printe filen din.

En 3D-printer er et vanlig produksjonsverktøy. Den brukes til prototyper, reservedeler, undervisning, forskning, kunst, hjelpemidler og produksjon.

Å be den kontrollere innholdet blir litt som å be en penn om å nekte å skrive en setning myndighetene ikke vil at du skal skrive.

Loven regulerer ikke lenger bare handlingen. Kontrollen flyttes inn i selve verktøyet, og det er den utviklingen vi reagerer på.

Å produsere skytevåpen med en 3D-printer uten nødvendig tillatelse er allerede ulovlig i California. I Norge krever privat tilvirkning av løyvepliktige skytevåpen og våpendeler også tillatelse.

En printer vet egentlig ikke hva den lager

På en vanlig FDM-printer blir printjobben til maskininstruksjoner, ofte G-code: bevegelser, ekstrudering, temperaturer, hastigheter og andre kommandoer.

Programvare kan rekonstruere geometrien og forsøke å analysere den. Men det betyr ikke at maskinen forstår hva objektet er eller hva det skal brukes til.

En database kan kjenne igjen kjente modeller, men 3D-modeller er enkle å endre. Små geometriske endringer kan gjøre at en direkte sammenligning ikke lenger fungerer.

Hvis systemet i stedet prøver å kjenne igjen alle mulige varianter, øker risikoen for at helt lovlige deler blir blokkert. Dette er etter vår mening en stor del av problemet. Feilaktig blokkerte printjobber kan hemme utvikling og innovasjon, og i verste fall skape problemer i situasjoner der tiden faktisk er kritisk.

Problemet blir derfor ganske grunnleggende:

Et filter som er lett å omgå har liten effekt. Et filter som er vanskelig å omgå krever stadig mer kontroll over printeren og brukeren.

Hva skjer da med open source?

Dette er kanskje den delen av problemet vi synes er mest bekymringsfull.

3D-printing har utviklet seg utrolig raskt nettopp fordi teknologien har vært åpen. Brukere har kunnet endre firmware, bygge egne printere, bruke alternative slicere, reparere maskinene sine og eksperimentere med nye løsninger.

Mye av det vi i dag tar for gitt innen desktop 3D-printing kommer fra open-source-miljøet.

Men et obligatorisk kontrollsystem fungerer bare dersom brukeren ikke enkelt kan slå det av. Hvis produsenten skal kunne garantere at alle printjobber går gjennom kontrollen, må systemet også være laget for å hindre eieren i å omgå det.

Da handler det plutselig om mer enn hvilke filer som er tillatt. Det handler om programvare, slicere, oppdateringer, modifikasjoner og hvor mye kontroll du skal ha over en maskin du selv eier.

Da er det naturlig å spørre: Hvor enkelt skal det være å installere egen firmware? Kan du bruke en annen slicer? Kan du bygge din egen maskin? Hvem bestemmer hvilke oppdateringer printeren må godta?

Når slike kontrollmekanismer først er bygget inn, handler debatten ikke lenger bare om én kategori ulovlige filer.

Det handler om hvem som faktisk har kontroll over maskinen du har kjøpt.

Små produsenter kan rammes hardest

Store internasjonale produsenter kan bruke mye penger på programvare, testing, jurister og dokumentasjon. En liten produsent med fem eller ti ansatte har ikke de samme ressursene.

Hvis en stor del av markedet krever slike systemer, kan små produsenter ende med å trekke seg helt ut av markedet. For dem kan kostnaden ved å oppfylle kravene rett og slett bli for høy.

Det kan føre til mindre konkurranse og et marked dominert av noen få store produsenter. Samtidig kan det bli vanskeligere for nye teknologiselskaper å utfordre de etablerte aktørene.

Hvorfor angår dette Norge?

California er et enormt marked.

Hvis en produsent må bygge inn denne typen kontroll i printerne sine for å kunne selge dem der, er det ikke sikkert at de lager en separat og friere maskin for Norge. Det kan være langt billigere å bruke den samme plattformen over hele verden.

California er dessuten et så stort og viktig marked at beslutninger der raskt kan påvirke andre delstater, og potensielt også andre land.

Dermed kan regler fra California ende opp i printere som selges i Norge, selv om norske myndigheter aldri har vedtatt tilsvarende regler.

Og når infrastrukturen først finnes i maskinen, er det naturlig å spørre hva den kan brukes til senere.

I dag handler diskusjonen om ulovlige våpen. I fremtiden kan den samme teknologien i prinsippet brukes på andre regulerte produkter, reservedeler, medisinsk utstyr eller design som påstås å bryte immaterielle rettigheter.

Det betyr ikke at dette nødvendigvis kommer til å skje.

Men det er mye lettere å utvide et kontrollsystem som allerede finnes enn å innføre et helt nytt.

Derfor mener vi at diskusjonen bør tas nå.

Fjord3D tar stilling

Det er egentlig lett å forstå at store selskaper er forsiktige med å uttale seg om slike politiske spørsmål. De opererer i mange markeder og har mye å tape på å bli oppfattet som politiske.

Samtidig synes vi det er synd dersom bransjen forblir stille når regulering direkte påvirker teknologien vi jobber med.

Derfor setter vi stor pris på personer som David Tobin, som har vitnet mot forslaget i California, og Marleen Vogelaar, CEO i Shapeways, som også har vært tydelig på de tekniske og industrielle problemene.

Fjord3D er et mindre selskap, men vi mener likevel at det er viktig å vise hvor vi står.

Vi er imot obligatorisk innholdskontroll i vanlige 3D-printere.

Ikke fordi ulovlig våpenproduksjon skal aksepteres.

Men fordi vi mener loven bør regulere den ulovlige handlingen – ikke gjøre millioner av lovlige produksjonsverktøy til automatiske kontrollører.

3D-printing har blitt så nyttig fordi teknologien er fleksibel, åpen og tilgjengelig.

Det synes vi er verdt å beskytte.

Vil du si fra?

Hvis du deler bekymringene våre, kan du kontakte relevante folkevalgte i California og si hva du mener om AB 2047.

Vi mener politikerne bør høre mer om konsekvensene for frihet, open source, forskning, innovasjon og små produsenter – og om hvor dyrt et slikt kontrollsystem kan bli å utvikle og håndheve for staten.

Californias egen analyse av en tidligere versjon beskrev kostnadene som svært betydelige og vanskelige å tallfeste. Det kommer i tillegg til mulige tap dersom forskning, utvikling og konkurranse hemmes.

Californiske senatorer

AB 2047 bill