I dag lager vi filamentet vårt av nøye utvalgt PLA-råvare som vi videreforedler i Manger. Det langsiktige målet vårt er mer ambisiøst: PLA basert utelukkende på norsk kasthvete, slik at hele verdikjeden, fra åker til ferdig spole, kan være norsk.
Kasthvete er korn som ikke holder kravene til matproduksjon, for eksempel på grunn av vær i innhøstingen eller kvalitetsavvik. I dag går mye av dette til dyrefôr eller blir rett og slett et restprodukt. Samtidig inneholder kornet akkurat det PLA lages av: stivelse. Å løfte et norsk restprodukt fra åkeren inn i industriell produksjon av 3D-printfilament er, slik vi ser det, kortreist bærekraft i praksis.
Hvert år kastes store mengder norsk hvete fordi den har fått litt mugg, eller fordi den er for fuktig, og fuktig korn er nettopp grobunn for mugg og bakterier. Da regnes den som uegnet både til mat og til og med til dyrefôr. Men kornet inneholder fortsatt den verdifulle råvaren vi trenger: stivelse som kan foredles til melkesyre og polymeriseres til bioplasten PLA, et utmerket materiale for 3D-print. I stedet for å bli avfall kan kornet bli et norskprodusert høykvalitetsmateriale.
Tallet er et anslag basert på hvor mye norsk matkorn som årlig nedklassifiseres eller forkastes på grunn av vær, fukt og muggsopp.
Nei. Veien fra korn til ferdig PLA er en tung kjemisk prosess med mer enn 20 trinn: fermentering, rensing, spalting, smelting og polymerisering. Renseprosessen er så kraftig at det ikke sitter igjen så mye som spormengder av mugg eller andre urenheter i det ferdige materialet. Stivelsen brytes helt ned og bygges opp igjen til rene polymerkjeder, så det ferdige filamentet er kjemisk rent uansett hva slags korn det startet som.
Konstruksjonstegningene er klare: vi har ferdige tegninger for reaktorene som skal kjøre pilottester hele veien fra norsk hvete til ren PLA av høy kvalitet. De er utviklet av kjemikere i verdensklasse med lang erfaring fra polymeriseringsproduksjon, og bygger på de samme prinsippene som verdens største PLA-anlegg i Kina bruker i dag, skalert ned til et størrelsesnivå vi kan teste og lære av. Neste steg er å få reaktorene på plass, en investering vi jobber med å finansiere. Det er et langsiktig løp, men hvert steg tar oss nærmere et helnorsk filament.
Slik ser utstyret ut som vi ønsker å skaffe for å starte et småskala produksjonsanlegg for PLA av norsk kasthvete: polymeriseringsreaktorer for melkesyre og en automatisk småskala fermenteringsoppsett for bakteriene som spalter sukkeret til melkesyre.
Bildene er ikke våre egne, men viser den typen utstyr vi ønsker å skaffe for å komme i gang.
Målet vårt er å kunne selge PLA-filament til rundt 79 kroner kiloet, laget av melkesyre og polymer produsert i Norge på norsk kasthvete. Da er hele verdikjeden, fra åkeren til den ferdige spolen, norsk.
Så mye PLA bruker det europeiske markedet årlig, fordelt på matemballasje, engangsbestikk og 3D-printfilament. Det aller meste av det importeres i dag. Et norsk anlegg trenger ikke ta store andeler av dette for å ha full avsetning: selv en brøkdel av markedet er langt mer enn en pilotproduksjon klarer å levere.
I dag fraktes mesteparten av PLA-en som brukes i Europa hit fra Asia. Fra Manger er veien til et europeisk kundelager kort, og det gir fordeler som ikke handler om pris alene: leveringstid i dager i stedet for uker, mindre kapital bundet opp i varer på havet, ingen usikkerhet rundt toll og handelsbarrierer, og et klimaregnskap for transporten som er en helt annen sak enn en container fra Shanghai.
Vi skal være ærlige på at sjøfrakt fra Asia er billig regnet per kilo, så transporten alene gjør oss ikke konkurransedyktige. Prisen må vinnes i produksjonen. Nærheten kommer i tillegg, som leveringssikkerhet, sporbarhet helt tilbake til åkeren og et vesentlig lavere transportutslipp.
Ingenting endres i produktene du kjøper i dag, de lages fortsatt av nøye utvalgt PLA-råvare med full kontroll i vår egen fabrikk. Men når du handler hos oss, støtter du også arbeidet med å bygge en norsk, sirkulær råvarekjede for 3D-print.
Hvordan kan vi hjelpe?